Nyttårsaften 2019: Jeg innser at jeg har vært en elendig blogger i året som er gått. Det må bety 1) at jeg har vært opptatt med viktigere saker, og 2) at mitt uttrykksbehov er blitt ivaretatt på andre måter, i andre format.

Det stemmer. 2019 var året da jeg fikk min egen økokritiske spalte i Bokvennen Litterær Avis (BLA). Der skriver jeg annenhver måned om hvordan forfattere som blant andre Sigbjørn Skåden, Maja Lunde og Yoko Tawada framstiller vår forunderlige naturkultur med klarsyn og omsorg, til skrekk og begeistring for sine lesere. (Takk til Even Teistung og Ulla Svalheim som har sluppet meg til i BLAs spalter!)

2019 var også året da jeg fikk være med i arbeidsgruppen ved Oslo School of Environmental Humanities (OSEH), en av de nye tverrfaglige satsingene ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Et høydepunkt i dette arbeidet var å få arrangere paneldebatt om klimastreik under Arendalsuka. (Takk til Mette Halskov Hansen og Ursula Münster som lokket meg inn i OSEHs fantastiske arbeidsgruppe!)

Oslo Miljøhumaniora fortsetter med ukentlige lunsjdiskusjoner og en rekke andre aktiviteter i 2020, så følg med på OSEHs nettsider utover våren.

Selv ser jeg fram til å undervise i klimalitteratur kommende semester, delta på workshop i Berlin om naturforestillinger i forandring, og kanskje skrive sporadisk her på bloggen. Men om jeg også kan yte et beskjedent bidrag for å bevare artsmangfoldet i vår unike avis- og tidsskriftflora, stiller jeg opp med glede.

Som vi sa i min barndom: Bla, bla, ukeblad. Resten står i avisa.

Godt nytt år!