«Reorienting thinking for the Anthropocene may be a more profound problem than we like to admit«, heter det i invitasjonen til McKenzie Warks gjesteforelesning i Litteraturhuset 31. august. Det er Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK) ved Universitetet i Oslo som er vertskap for forelesningen der den australsk-fødte forskeren med base i New York (New School of Social Research) vil hente fram fra arkivene tidlige 1900-tallstekster om klimaendringer skrevet av økonomen og filosofen Alexander Bogdanov.

Begrunnelsen lyder fornuftig nok: «Since the problems the Anthropocene presents such as climate change and ocean acidification are pressing, there is not time to embark on a long research program. However it may be of some use to take a step back into the archive, to find useful intellectual resources, in order to take two steps forward».

Ja, problemene er presserende, og det kan ofte være god lærdom å hente i fortiden (hvorfor finne opp hjulet på nytt, lissom). Jeg stusser likevel over at det tilsynelatende er uproblematisk å fly en forsker ens ærend over Atlanterhavet for å fortelle oss noe han allerede har skrevet i en bok dersom det er slik at klimaproblemet er så akutt at vi ikke har noen tid å miste. Dette får jeg ikke til å henge i hop.

Hvor miljøvennlig er Miljøhumaniora?

Invitasjonen til forelesningen har professor Ina Blom ved IFIKK som avsender. Hun er også oppført som en av kontaktpersonene for den tverrfaglige satsingen Oslo Miljøhumaniora – «et nytt og voksende fagfelt som bringer humanistisk forskning inn i studiet av miljø og klima». Men også her kan det se ut som om «klimautfordringene» er kun av teoretisk interesse. På listen over gode spørsmål er det særlig ett som glimrer med sitt fravær:

«Hvordan kan vi innrette vår forskningsaktivitet slik at den ikke er til skade for miljøet?»

Oslo Miljøhumaniora bør tenke nytt omkring internasjonalisering for ikke å miste troverdighet i miljøforskningen. Internasjonaliseringsdebatten må gjenopptas i et bærekraftperspektiv.

Tør vi ta denne debatten? Eller er det slik at reorientering «may be a more profound problem than we like to admit»?

---

P.S. 28. august: En annen som ikke ser konflikten mellom liv og lære, er Erik Solheim, lederen for FNs miljøprogram. I dagens Klassekampen leverer Arne Johan Vetlesen en «spot on» analyse av «klimaflygelederens» dobbeltmoral.